Miriam Carlsson (29) har en bemerkelsesverdig karriere. På samme måte som vår Marit Larsen fikk hun prøvd ut popstjernedrømmen i tenårene, og i voksen alder har hun tatt grep om egen skjebne, og gjør musikk kun på egne premisser - så får de som liker det hive seg på om de vil.
Og det vil de. Gjenoppstandelsen med «Robyn»-albumet fra 2005 etablerte henne som et stilikon, både i look og musikk. Supersingelen «With Every Heartbeat» (2007) og Röyksopp-samarbeidet av fjoråret har holdt navnet hennes varmt, og «bloggosfæren» har de siste månedene nærmest tatt fyr av forventninger til dette, hennes første album av tre bebudede i år - godt hjulpet av heftig lekkasjevirksomhet, også legal.
Platen har ingen problemer med å leve opp til forventningene. Robyns miks av klassisk disco, tøff elektronika og pur pop er skarp og smart, proppet med varm humor og preget av et sødmefylt kjærlighetsforhold til den pulserende rytme så vel som til den smektende melodi.
Det åpner beskt og bitchy, før den sensasjonelle «Fembot» tar grep og leder vei inn i en paradetrio av gylden jentepop.
Så langt, så kjent og kjært - men midtveis er det dags for girskifte, og i tospann med M.I.A.-produsenten Diplo leverer Robyn strålende solskinnsreggae med «Dancehall Queen».
Hun stopper ikke der, dog. Neste låt er selve høydepunktet: «None Of Dem», produsert av Röyksopp, som tar reggaeflørten hennes inn i et bekmørkt dub-territorium. Det er dypt og skummelt suggererende - helt fantastisk, rett og slett.
Avslutningen med den tandre strykerballaden «Hang With Me» og godnatt-stemningen i folkevisen « Jag vet en dejlig rosa» gir albumet imponerende spennvidde: Mange opplevelser i løpet av kun åtte låter, fordelt på en halvtimes tid.
Det blir spennende å se hvordan Robyns tretrinnsrakett-taktikk vil fungere på de neste to platene. «Body Talk Pt. 1» sørger i hvert fall for at damen er det heteste europeiske popnavnet i 2010 frem til det motsatte er bevist.
BESTE LÅT: «None Of Dem»
THOMAS TALSETH