Trenger rettledning, ikke tilgivelse.
Torontokollektivet, som på det meste var 22, har nedbemannet til seks. Ikke at det høres slik ut - gjestelisten er på Lil' Wayne-nivå, og tidvis kan det føles som et forsøk på indieversjonen av «Det store korslaget». Heldigvis spenner kanadiernes første album på fem år seg hovedsakelig over sympatisk lavmælt elektronika, via gledelig orkestral kakofoni til høystemt gitardreven nevepoging.
Glitrende ideer- som dessverre dras altfor langt. Hadde albumet blitt snaukuttet ti minutter hadde vi snakket gryende klassiker, i stedet for trivelig gjensyn. Men det er kanskje derfor de kaller det tilgivelsesrock?
BESTE LÅT: «Sweetest kill»
TOR MARTIN BØE