Fine biter, men feil helhet.
Det er flere fatale åpenbaringer ved femteutgivelsen til supergruppen fra Vancouver. Det fremstår som om de har tatt til seg at «Challengers» var et feilskjær. Samtidig virker det som om de likevel ikke vil helt tilbake til den opprinnelige og gledelige powerpop-formelen. Dessuten er det mer enn noen gang tydelig at det de gjør best er å skrive fantastiske låter.
Kanadierne er en gave til listefetisjister - her er musikk for flere av hverdagslivets sjatteringer. Men den største åpenbaringen er at albumet ikke fungerer som album. Alle bitene er riktige, men helheten feil. Og når vi tenker oss om - har det ikke egentlig alltid vært sånn med dem?
BESTE LÅT: «Your Hands (Together)»
TOR MARTIN BØE