De som var redde for at Keep Of Kalessin skulle bli mer hverdagslige etter MGP-deltagelsen trenger ikke å engste seg.
På sin femte skive er KOK nemlig minst like brutale som før. Det tar bare et drøyt minutt før åpningslåten «Dragon Iconography» eksploderer i et inferno av aggressivitet.
Gitarist og låtskriver Arnt Grønbech fremstår som en tilsynelatende utømmelig riffmaskin.
Han formelig spyr dem ut, lik en oljebrønn på bunnen av Mexico-gulfen.
KOKs musikk beskrives gjerne som episk ekstremmetall, og «Reptilian» er et musikalsk landskap fylt av drager, ild og kamp på liv og død. På «Leaving The Mortal Flesh» kan man sågar høre soldatenes sverdkamp på slagmarken.
Men selv om KOK har tatt vare på ingrediensene som har gjort dem til et av Norges mest respekterte metalband, er «Reptilian» også en veldig variert plate.
Allerede på andresporet «The Awakening» låter de til tider som The Animals' «House Of The Rising Sun». Og det er kanskje ikke helt hva man forventer?
«The Dragontower» - som sikret bandet tredjeplassen i Melodi Grand Prix - er låten med bredest appell, men det er i det hele tatt flust av vakre gitarharmonier og nydelige akkordprogresjoner her.
Kanskje aller best eksemplifisert på «balladen» «Dark As A Moonless Night».
På den over 14 minutter lange avslutningslåten «Reptilian Majesty» leverer Grønbech en countryinspirert gitarsolo som Hellbillies ville vært stolte av.
«Reptilian» er et solid stykke håndverk. Og majestetisk på mer enn én måte.
BESTE LÅT: «The Awakening»
HALSTEIN RØYSELAND