Spillanmeldelse: «WarioWare: Do It Yourself»

I 2003 smeltet Nintendo spillhjerter med «WarioWare Inc.» - en bunke elleville minipuzzles hvor du fikk noen sekunder på deg til å for eksempel stikke en finger i en nese.

I stadig raskere tempo ble den ene oppgaven etter den andre kastet mot deg, ledsaget av Warios kaklende latter og stresset gla'musikk. Det var sært. Det var morsomt. Det var magisk.

Nå som vi har kommet til det syvende spillet i serien har magien definitivt falmet. Det å spille «WarioWare: Do It Yourself» på gamlemåten - som en serie minispill - er (utrolig nok) kjedelig for en «WarioWare»-veteran som meg.

Men så er det ikke det som er poenget denne gangen heller. Her får du nemlig enkle, men avanserte, verktøy til å lage dine egne minispill og tegneserier. Fra grafikk til animasjon og musikk. «Little Big Planet» lagt til et galehus, på en måte.

Og selv om den umiddelbare bølgen av kreasjoner er forutsigbar (stikkord: peniser), er potensialet til herlig og fantasirik skaperglede enorm.