(Jive / Sony Music)
Autoritær aggresjon.
Waliserne i Bullet For My Valentine blir neppe et mindre navn etter denne platen. Her har nemlig produsent Don Gilmore tatt med seg noen av triksene fra sitt samarbeid med Linkin Park og gitt bandet en numetal-touch som burde gå rett hjem hos metalhoder både i USA og hjemme i Europa. Men det betyr langt fra at bandets aggresjon har myknet opp.
Bullet For My Valentine innehar denne sjeldne egenskapen som går ut på å bevare et energisk, autoritært uttrykk med en nærmest skamløs melodiøsitet der gitarlinjene like gjerne kopierer åttitallets mykmetal-helter som mer oppdaterte, huggende maskingeværriff.
En låt som «The Last Fight» høres faktisk ut som om gitaristene Matt Tuck og Padge har gått i skole hos Ronni Le Tekrö. Som skapt for sommerens store festivalarenaer, dette!
BESTE LÅT: «Pleasure And Pain»
STEIN ØSTBØ