«The Settlers»-serien er en gammel traver i strategigenren. Det er kanskje ikke den mest profilerte, solide eller kritikerroste spillserien på markedet, men den har en trofast fanskare som liker kombinasjonen sukkersøt presentasjon og kompleks strategi.
Allikevel må det sies at de to forrige spillene i serien var særdeles svake. Derfor er det godt å se at «The Settlers 7» langt på vei snur trenden og viser at det fortsatt er mulig å lage gode «The Settlers»-spill.
Anmeldelse: The Settlers: Rise of an Empire
I bunn og grunn er formelen den samme som alltid. Du skal bygge opp en landsby fra å være nærmest ikke-eksisterende til å bli et høyproduktivt metropolis. For å få til dette må du etablere og tilpasse produksjonskjeder som blir mer og mer komplekse utover i spillet.
Antall bygninger er ikke avskrekkende. Gruvetelt, skoghytter, gårder, hus og villaer står samlet sett for alt av utvinning, foredling og produksjon. Verre blir det når man oppdager at hver av disse kan ha opptil tre tilbygg av ulike slag. Husene for eksempel, kan utvides med bakeri, tekstilverksted, hjulmaker, støperi, våpensmed og papirmølle.
Flere ferske strategispill-anmeldelser:
Command & Conquer 4
Anno 1404
Anno 1404: Venice
Supreme Commander 2
Å balansere produksjon, utvinning og logistikk er nøkkelen til suksess i «The Settlers 7». Sammenliknet med tilsvarende spill i genren bruker man opp naturressurser som skog, gullmalm, jernmalm og steinblokker i et rasende tempo.
Uten noen sentral plan kan man fort ende opp med tomme hender. Fordi produksjonskjedene er så tettvevde, kan sløsing med én ressurs stoppe hele økonomien.
Selv om råvaremangel er uungåelig, finnes det håp. Tre forskjellige håp, for å være nøyaktig. I «The Settlers 7» må man tidlig bestemme seg for om man vil satse på krig, handel eller forskning. De første gangene man spiller virker det uproblematisk å satse på alle samtidig, men vareknappheten gjør det til en usedvanlig dårlig taktikk.
Satser man på krig, kan man ignorere en hel rekke ressurskrevende bygninger og kjøre en økonomi bestående av ølbrygging, griseoppdrett og jernproduksjon. Da gjelder det å være rask, for i lengden vil høyteknologi og velsmurt handelsøkonomi fyke forbi når det gjelder både makt og militær styrke.
Si din mening: Diskuter dataspill her!
Selve kampene er ikke det mest imponerende jeg har sett. Når de nusselige soldatene braker sammen, er det omtrent som å se hundevalper i en kosekonkurranse. Det blir nesten litt i overkant sukkersøtt.
Også historien i kampanjen er av det mer barnevennlige slaget. En av de virkelig store plott-tvistene er når den tilsynelatende snille kongen viser seg å være alt annet enn snill. Det kom ikke helt bardus på, ettersom nevnte konge avslutter første scene med å gni seg i hendene og kakle ondskapsfullt.
Et annet element som bør nevnes, er at kopi-sikringen på spillet krever at man kobler seg opp mot produsenten, selv når man bare spiller i énspillermodus. Det er med andre ord ikke mulig å spille «The Settlers 7» hvis man ikke har internett-tilgang.
Til tross for det te og enkelte andre svakheter, leverer «The Settlers 7» en solid og utfordrende strategiopplevelse. Men la deg ikke lure av dets yndige, fargerike ytre - dette er definitivt ikke et spill for barn.