Hederlig svanesang.
James Murphy har annonsert at denne tredje LCD-platen blir den siste. Det tyder på at han skjønner at han nå har tatt ut potensialet i sitt «new wave via New York i ny tid»-konsept. Den voksne musikknerden vet at hipstertoget han styrte på debutplaten (2005) har nådd sin endestasjon, og at skjønnheten på «Sound Of Silver» (2007) ikke kan overgås.
Men det er nydelige øyeblikk av skarpt skrevet og tøft produsert musikk her. Pastisjen over Bowies «Heroes» («All I Want»), Joy Division-tunge «Somebody's Calling Me», Kraftwerk-lette «I Can Change», rølpete «Drunk Girls», dansegulvdreperne «Home» og «One Touch» - topp stoff. På de øvrige låtene høres Murphy ganske sur ut, spesielt på «bransjen». Men selv da er han morsom.
BESTE LÅT: «Somebody's Calling Me»
THOMAS TALSETH