«An Education» er en film om en smart jente og dumme valg, i kombinasjon. Jenny går fortsatt på skolen, men kan knapt vente med å bli eldre, begynne på universitetet og møte mennesker på sitt eget intellektuelle plan. Hun røyker sigaretter med venninnene, outsmarter lærerne med kvikke resonnementer, sprer om seg med franske fraser og framstår i det hele tatt som litt arrogant.
Så møter hun Mannen. David er betraktelig eldre, sjarmerende og verdensvant, og lever et luksuriøst liv - konserter, dyre middager, reiser til Paris. Jenny forelsker seg i livet han ser ut til å kunne gi henne. I Davids verden er hun først som den berømte Bambi på isen, men lærer reglene kjapt, og går fra vanlig skolejente til en Audrey Hepburn-kopi på kort tid. David har grepet rett inn i den priviligerte, smarte forstedspikens intense kjedsomhet, og vist henne livet.
Filmen starter godt, og introduserer solide karakterer. Manus er skrevet av Nick Hornby, og er som en kunne ventet passe smart og kvikt - kanskje litt for kvikt.
Peter Sarsgaard er storsjarmøren med et bedragerisk tilsnitt. Han kultiverer den unge kvinnen, som snart er villig til å forsake sine virkelige utdanningsmuligheter - planene om Oxford University - for å bli tatt med storm av denne nonchalante professoren i livets skole. Det ligger en spenning i det skjeve maktforholdet mellom dem, samtidig er ikke Jenny en viljeløs pyntegjenstand, og vel så mye av filmens nerve er å finne i hennes indre; med en boblende blanding av arrogant, ungt overmot, naivitet og sårbarhet. Unge Carey Mulligan er allerede utpekt av Vanity Fair som en av Hollywoods neste store, og innsatsen her gjør det ikke vanskelig å se hvorfor.
«An Education» handler om ung, berusende forelskelse. Den typen som gjerne ikke dreier seg om en person, men om en livsstil, muligheten for en ny verden som så langt bare har brent inni en som en idé. Selvsagt går det ikke veldig bra. Både ungdommelig overmot og den første forelskelsen er som melketenner - du kommer til å miste dem. C'est la vie.
Men etter den lovende begynnelsen gjør filmskaperne det vel lett for seg selv. «An Education» er både Oscar-nominert og vinner av publikumsprisen på Sundance, men tross de innledende kvalitetene den har, skuffer den. Det virker nesten som om det mangler tjue avgjørende minutter mot slutten. I stedet for å ta tak i konfliktene som er bygget opp, nøstes alt pent opp (på nærmest komisk vis; se etter den tåpelige lese-montasjen) og leveres med sløyfe. Slik forblir filmen på trygg avstand til seg selv, gjør ikke engang et halvhjertet forsøk på å trenge inn i materien. Overflaten, om ikke Jennys jomfruelighet, forblir kjedsommelig inntakt.
SILJE BEKENG