Juni 1982: Israel angriper palestinske stillinger i Libanon fra luften. I en klam stridsvogn får de fire unge soldatene Shmuel, Assi, Herzl og Yigal beskjeden: «Rydd opp etter flyvåpenet som har hatt fest». Oversatt betyr det: Legg alt som kommer i deres vei øde.
Filmen er en svært personlig fortelling fra regissør Samuel Maoz, som selv ble sendt til Libanon som 20-åring i 1982. I likhet med animasjonsfilmen Waltz med Bashir, kan «Libanon» leses som en bearbeidelse av traumene som ble påført de uerfarne «krigerne» som blir sendt ut for å sloss - og drepe. Men Libanon balanserer stoffet langt bedre, og er ikke den forsvarstalen «Waltz med Bashir» endte opp som.
Ingenting blir fortalt om de unge guttenes bakgrunn, og utenomverdenen ser vi kun gjennom siktet i stridsvognen. Den hyperrealistiske, intense tilstedeværelsen filmen maner fram gjør likevel at vi bryr oss om de fire.
Klamt, skremmende og klaustrofobisk, og så dyktig utført at målet om å skildre krig nøyaktig slik det må føles for den som er midt i det nås med glans.
Et overbevisende antikrigs-skrik av en film!
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN