Dap to the future.
Riktignok har de æren for Amy Winehouse-soundet, men mens Amy er ekte popstjerne, er Sharon Jones kun ekte. Ekte hes, ekte myndig og ekte trist.
Kvalitetssoul etter sekstitallets Stax-bok, musikk man skyter folk til i Hollywood. Men siden oppskriften er like uendret som Jarlsberg og G35, føles det noe firkantet. Ofte virker albumet Ikea-pakket, der tidsånden står i veien for at bandet kan utvikle seg forbi genremestringen.
Uansett leverer Brooklyn-gjengen strålende retrovare, og tidløs bakgrunnssoul for lange helgefrokoster, sene hverdagskvelder og de som leter etter lydsporet til sin egen Tarantino-film.
BESTE LÅT: «Better Things»
TOR MARTIN BØE