Foraktens forfedre
Etter tyve år i tralten har black metal-pionerene i Darkthrone fremdeles kun hat og forakt til overs for sine nåtidige kolleger.
Derfor ber Fenriz og Nocturno Culto fiendene om å forsvare seg, for Darkthrone vet hvordan dette tiårets metal skal lyde. Øvrige meningsbærere er taskenspillere.
Ironisk nok innebærer Darkthrones nye metal en reise tilbake til svartmetall-egget. «Circle The Wagons» er old school og primitiv så det holder, ikke minst i produksjonen, og riffene utvikler seg fra speedpunk til folkloristisk metal - akkurat slik Darkthrones egen musikalske historie kan oppsummeres kort og brutalt.
Viktigere er det at gitarriffene fremdeles har både fremdrift og hvasshet. Åpningen «Those Treasures Will Never Befall You» høres ut som om Motörheads Lemmy har gått seg vill i en grim, kald norsk kjeller uten dører, og vokalen er til overmål clean - ren - på flere av sporene.
Dessverre faller konseptet litt på det tekstmessige, overtydeligheten blir for stor, inkludert duoens utfall mot kritikerne - foraktfullt kalt de allvitende professorene. Den ensrettede aggresjonen blir aldri godt nok konkretisert før platen majestetisk toner ut i det tradisjonelle svartmetallmørket.
For «Circle The Wagons» mer enn antyder et voldsomt angrep mot dagens metalmiljø («there's way too much black and there's too little metal» som de sier i «I Am The Graves Of The 80's»), men Darkthrone lykkes ikke helt i å fremstille dagens tross alt svært vitale metalmiljø som det stiliserte liket de selv mener det er.
Kanskje må de nå likevel finne seg i å dele den mørke tronen de bærer i bandnavnet også med andre.
BESTE LÅT: «Stylized Corpse»
STEIN ØSTBØ