Du har sett dette før: En forsiktig, men ambisiøs jeg-gjør-alt-etter-boka-agent får en partner som er brautende, selvsikker og løs på avtrekkeren. Og for å hindre en forbrytelse som truer rikets sikkerhet må de lære seg å samarbeide. Begge lærer litt av hverandre og ender som litt visere, voksnere individer.
Hadde filmen bare vært underholdende og spennende - eller én av delene, kunne den velkjente formelen fungert fint. Men her kollapser morsomhetene raskere enn skurkene, og det eneste spenningsmomentet er akkurat hvor mange av dem Travoltas rollefigur Charlie Wax kommer til å drepe totalt.
Det er en stund siden John Travolta var kul med skytevåpen. Faktisk må vi tilbake til «Pulp Fiction» i 1994 og «Face/Off» i 1997 for å finne sist jeg syntes han var slagkraftig fandenivoldsk. Én humoristisk referanse til «Pulp Fiction» i form av Wax' forkjærlighet for cheeseburgeren «Royale with cheese», holder ikke for å sette samme standard.
Wax' fremmedfiendtlige replikker er uoriginale og matcher filmens inndeling av klart adskilte grupper med muslimske skurker, froskespisende franskmenn og amerikanske helter.
Rhys Meyers, kjent som maktsyk konge i «The Tudors», klarer ikke å være troverdig overrasket når filmen endelig gjør en liten vri. Det gjør heller ikke publikum, som har sett tvisten komme i en time.
«From Paris With Love» er til tider en ironisk kommentar til sin egen sjanger - noe som drar inntrykket opp, men filmen tar seg selv akkurat litt for alvorlig til at man lar seg lokke med i leken.
INGVILL DYBFEST DAHL