Tvekjønnet skjønnhet.
Vi vasser i klisjeer her: Indierock. Kanadisk «kollektiv». Anført av et ektepar. Mye hype på nettet. Shoegazer-gitarer.
En parodi på sin samtid? Det kunne det vært, men mer enn noe annet er The Besnard Lakes' tredje album en nydelig nostalgitripp.
Fra det seige Crazy Horse-groovet i det langstrakte åpningssporet går det rett til sakral hymnesang med fløyter, strykere og en eim av sekstitallspsykedelia, og albumet fortsetter sin reise gjennom platesamlerrocken med vidåpne øyne, bankende hjerte og en ekstra forkjærlighet for vakkert malende fuzzgitarer i widescreenformat. En plate som får en til å tenke på at Band Of Horses bør ha utviklet seg en smule når de kommer med sin neste.
BESTE LÅT: «Albatross»
THOMAS TALSETH