»
Et ærlig og svært godt forsøk.
Skal vi dømme etter Johnny Hides andre soloplate, hadde han overhodet intet å gjøre i den norske Grand Prix-finalen. Så er da også hans GP-bidrag, «Rewind Love», luket vekk her - gjennommarinert som den var av opphavsmannen, Julian Berntzen.
For dette er noe helt annet. Hides stemme - med virkning som valium - troner forsiktig og flott over et knippe drømmende, melankolske og varme låter, ofte folkinspirerte, i spennet mellom Gram Parsons og Led Zeppelin (og kanskje nylig avdøde Alex Chilton - R.I.P.). En cover av en mindre kjent Morrissey-låt avslutningsvis er som sådan bare den siste lille pynten på kaka!
BESTE LÅT: «It Wasn't Me»
STEIN ØSTBØ