Ifølge tradisjonen har kvinner lov til å fri til menn én gang hvert fjerde år - på skuddårsdagen. Veldig romantisk, selv for en moderne yrkeskvinne som Anna. I Boston er hun interiørkonsulent og en slik som følger med i tiden og forventer effektivitet. Det får hun dessverre ikke fra kjæresten på frierifronten, så når han drar til Dublin rundt skuddårsdagen, følger hun resolutt etter for å fri. Dårlig vær og dumme beslutninger gjør at hun ender opp i feil ende av landet, i en stereotypi av en irsk landsbygd hvor folk er snille, fulle og folkelige. Her møter hun den nonchalante, uvennlige Declan (den eneste unge mannen i byen), og selv om de hater hverandre, hjelper han henne til Dublin.
De kjører en skranglete bil. Møter kuer. Anna har stillettsko og en dyr koffert. Det regner. Hagler. Blåser. Irske folk spiser rar mat og er kristne. Dette er basis for det meste av humoren i filmen.
Det mangler ikke på humoristisk stigmatisering av både landsens irer og urbane kvinner her. Filmen tar seg opp etterhvert som karakterene får bli mindre enn 100 prosent usympatiske. Mot slutten blir det nesten trivelig å se dem i flørtekranglende samspill, selv om det tas vel mange lettvinte løsninger for å manøvrere dem fra start til slutt.
Forøvrig burde det legges ned forbud mot å bruke ordene «med forviklinger»i norsk oversettelse av filmtitler.
SILJE BEKENG