Virkelighet er et nøkkelord i «En helt vanlig dag på jobben». Her eksisterer den i så mange lag at det er lett å gå seg vill.
Fiksjonen i filmen er hele veien i et intimt og delvis klamt forhold til både virkeligheten og den konstruerte virkeligheten i ukebladet Folk Flest (uttrykkelig Se og hør).
I et ellevilt landskap av albinotvillinger, Cowboy-Laila og familier med utlagt tarm, starter Melnæs som håpefull journalist. Og ender desillusjonert og nedbrutt etter å ha kjørt full pinne gjennom stadiene naiv, likegyldig, ærgjerrig, korrupt og i tvil.
Metagrep
Manusforfatter Erlend Loe har tatt et metagrep med å la Melnæs selv dra i gang filmen. Som i en dokumentar forteller han om sin egen motivasjon, møter skuespillerne på settet og gir dem råd, før vi igjen hopper inn i kameralinsen og fortsetter i fiksjonen der Melnæs fortsatt er med, men spilles av Jan Gunnar Røise.
De dokumentaraktige innslagene skaper en ironisk distanse til filmen de også er en del av. Men selv om meningen er å skape brudd, oppleves det forstyrrende å hoppe rett fra flyten i en scene til Melnæs bak kameraet som forteller regissør, produsent og manusforfatter om hvordan det egentlig var.
Urkomisk og alvorlig
Innslagene veksler mellom å virke komiske og som en etterpåklok moralsk pekefinger.
Og slik er filmen også. Den blander det urkomiske og banale med det alvorlige og råe. Du ler rått i det ene øyeblikket og får dårlig samvittighet i det neste - akkurat som Håvard Melnæs selv.
På halvannen time er det få av karakterene som får plass til å demonstrere dybde. Og et par tegneserieaktig endimensjonale roller, som sjefredaktør Odd Asvik, spilt av Jon Øigarden, passer også fortellingen godt. Blant karakterene som virker mest genuine, på godt og vondt, er Sven O. Høiby, spilt av Ingar Helge Gimle.
Det er ikke Gimles replikker som tegner nyansene (heldigvis, for sørlandsdialekten er til tider svært dårlig), men han får fram et helt, konfliktfylt menneske med tonefall og små blikk.
Historie fra virkeligheten
Dette er kanskje den første norske filmen i moderne tid som tar for seg en historie fra virkeligheten med nålevende, til dels svært kjente mennesker. I hvert fall om en utelukker heltehistorier à la «Max Manus». Den må derfor drive nybrottsarbeid.
«En helt vanlig dag på jobben» er blitt en interessant film alle burde se og ta stilling til. Den er et eventyr om en virkelighet som virker helt uvirkelig.
INGVILL DYBFEST DAHL