Spillanmeldelse: «God of War III»

Etter å ha blitt krigsguden Ares' redskap på Jorden, fortaper spartaner-krigeren Kratos seg i en sprutende blodtåke. En tåke han ikke våkner fra før han nærmest i blinde slakter sin egen familie.

Nå erstattes blodtåken av en altoppslukende hevntørst, og i «God of War» (PS2, 2005) lemlester Kratos seg gjennom gresk mytologi inntil han får sin hevn. Krigsgudens trone er nå hans - uten at det gjør nevneverdig med humøret.

Kratos' boblende raseri og enorme krefter gjør sjefen sjøl, Zeus, engstelig. Og i «God of War II» (PS2, 2007) fratas Kratos alle sine gudekrefter, og et nytt hevntokt - denne gang mot Zeus - starter.

I 2007 forlot vi en snerrende Kratos på vei opp Olympus-fjellet sammen med de enorme titan-kjempene. Det er der «God of War III» starter.

Og jeg må først få sagt at jeg (nesten) synes synd på Sonys Santa Monica-studio. Det å overgå de to fantastiske forgjengerne er ingen enkel oppgave, og det er liten tvil om at det er nettopp det som nå kreves av dem.

Fansen vil ha en eneste lang måpe- og hoie-fest, et brutalt og episk actioneventyr som overgår alt de har opplevd til nå. Utviklerne gjør til og med vondt verre ved å si de vil lage et spill som definerer denne generasjonen spillkonsoller.

Bare for å fortelle hvor landet ligger, liksom.

Derfor er det nesten sensasjonelt det Santa Monica Studios har fått til her. OK, de klarer ikke å overgå den berusende FØLELSEN som kom fra det å oppleve dette universet for første gang. Eller for andre gang, for den saks skyld.

Innholdsmessig er det utvilsomt snakk om tre veldig like spill, hvilket er det eneste man har grunn til å trekke for. Noen saftige overraskelser ville ikke vært å forakte, de to forgjengerne var så fantastisk gode at kvalitetene i «God of War III» blir noe dempet.

Men «God of War III» er allikevel, isolert sett, det beste spillet i serien. Alt er større (du kjemper på - OG MOT - en 1000 meter høy titan, for svarte!), penere, råere og mer brutalt.

Fra å rive lemmene av mytiske skapninger til å pønske ut løsningen på finurlige puzzles, stanse opp og betrakte de episke vistaene eller sitte i åndeløs spenning mens historien utfolder seg: «God of War III» er hysterisk underholdende og ekstremt givende fra start til slutt.

SimoneInzaghi: Dette tror jeg er det råeste innen spillmediet noensinne. Har gledet meg i snart tre år nå, og dersom det ikke ligger i postkassa på releasedagen, blir jeg rett og slett fly forbanna.
Diskuter God of War III her!

Santa Monica Studios har dessuten perfeksjonert kunsten å variere både tempo og hvor nært man kommer det blinde raseriet til Kratos. Flere av bosskampene i spillet er eksempelvis så tette og ekstreme at man knapt tror sine egne øyne.

I tillegg får du en skikkelig tilfredsstillende konklusjon på historien. Det er mulig (og sannsynlig, for å være ærlig) at vi får se mer av både «God of War» og Kratos etter hvert, men i så fall må det blanke ark til.

Så til tross for at det meste er gjenkjennelig fra de to forgjengerne, har faktisk Sony fått den fanebæreren for spillmediet anno 2010 de håpet på.

Og fansen? De vil hoie. De vil måpe.

PS: I salg fra onsdag 17. mars. Spillet kommer kun ut på PS3.

PPS: De to første «God of War»-spillene er nå konvertert til Playstation 3 med høyere oppløsning, bedre framerate og trophy-støtte. Spillene kan kjøpes separat i «God of War Collection» eller som en del av monsterpakken «Ultimate Trilogy Edition».