(Drag City/VME)
Harpepop for flere enn menigheten.
Newsoms sjangerfrie tilnærming til singer/songwriter-virket har gått fra skjør harpeindie via Van Dyke Parks-arrangerte epos. Denne trippelutgivelsen høres ut som den er innspilt i et parallelt syttitallsunivers der Kate Bush er president, musikaler er utradert og harpe har gitarens posisjon.
De som synes geniale poplåter skal gi litt motstand og runde ni minutter har fått to fantastiske timer og en av årets beste plater. Dere andre kan prøve treminutteren «´81»(der San Fransisco-jenta synger om sin egen unnfangelse), og høre at stemmen har blitt fyldigere, men fremdeles minner om et utenomjordisk barn. Himmelsk bra, med andre ord.
BESTE LÅT: «Have One On Me»
TOR MARTIN BØE