Man må jo bare elske jentebølger.
Gresk-walisiske Marina Diamandas føyer seg inn i den endeløse rekken av tiltalende popjenter med «stort! nytt!»-stempel fra britisk presse de siste årene. Og for all del - la dem komme. Artister som finner det like naturlig å referere til Kylie Minogue som til Kate Bush, og som holder Goldfrapp vel så høyt som Tori Amos, kan det aldri bli for mange av.
Marina har et intenst uttrykk, og i disse ører blir det for mye tant og fjas når hun lar sin indre cabaretartist slippe til for fullt. Men når hun treffer blink er resultatet myndig, syrlig pop på høyde med godsakene La Roux og Florence & The Machine underholdt oss med i fjor.
BESTE LÅT: «Hollywood»
THOMAS TALSETH