(Mute/Playground)
Farlig nær hjemmesayer.
Av de mange New York-bandene som har fått omfattende bloggkjærlighet de siste årene, er vel Yeasayer det største navnet som ikke har slått så veldig gjennom ennå. Det kan fort endre seg med dette, deres andre album, hvor det vilt eklektiske, polyrytmiske og midtøstlig-lydende er tonet ned til fordel for noe som ofte er ren og skjær pop.
Riktignok svært smart og ambisiøs pop, slik Talking Heads ble utpå åttitallet, og på sitt beste helt suveren - på høyde med naboene i Animal Collective så vel som Vampire Weekend, som de nå har mer til felles med. Kvartetten går seg imidlertid vill i eget virrvarr mot slutten av en ellers duggfrisk plate.
BESTE LÅT: «I Remember»
THOMAS TALSETH