Det skorter ikke på vampyrfilm og vampyrtv om dagen, men «Daybreakers» er et friskt tilskudd til den blodige gjengen. Her er handlingen satt til 2019, etter at en epidemi har gjort nesten alle folk til siviliserte, humane vampyrer. Livet er nesten som normalt: Vampyrene går pent kledd på jobb, de tar t-banen, har familier og hobbyer. Om dagen holder de seg innendørs, og beveger seg ved hjelp av mørke biler og undergrunnstunneler som dekker hele byer.
De har også samvittighet: Mange av dem synes det er synd på menneskene som må ofres. Hele prosessen har blitt industrialisert, mennesker holdes i enorme blodfarmer og blod kan kjøpes på pose i kiosken. Slik slipper vampyrene å forholde seg til lidelsen de er med på å opprettholde.
Men verden står overfor global blodmangel, og vampyrenes brutale side vises mer og mer. For det finnes grenser for den dårlige samvittigheten: Når det til slutt står om ren overlevelse, kan det se ut som at det er udyret som vinner. Men en liten gruppe er kanskje i ferd med å legge en plan som kan endre alt.
Denne filmen er tradisjonelt oppbygd og begrenser seg til å fortelle den enkle, men effektive historien sin på en relativt rett fram måte. Det funker fordi konseptet i seg selv er ganske appellerende. Filmen er dessuten dyster, visuelt stilig og med gjennomgående høyt spenningsnivå.
Vampyrene er likere oss enn noen gang, og dét er kanskje det mest skremmende.
SILJE BEKENG