Men: Som en kommentar til Federico Fellinis «8 1/2» samt en senere, 80-talls Broadway-musikal fremstår filmen som gammeldags, masete, med en uinteressant og malplassert Daniel Day-Lewis i sentrum for en helt uforståelig feminin tilbedelse.
Jada, jada: Det er jo litt av et syn når Penelope Cruz fremfører seg selv på mest forførende vis i korsett. Det er jo litt av en nostalgitrip å se selveste Sophia Loren i aksjon igjen. Kate Hudson, Nicole Kidman, Marion Cotillard. Visst er det flott!
Problemet er at man virkelig ikke aner hvorfor filmen er laget. Musikalsk er den ytterst flat. Man kan knapt skille den ene sangen fra den andre; det aller meste lyder som musikals skulle lyde på Broadway for 25 år siden.
Kanskje er poenget å gjenskape de såkalte gylne 60-årene i italiensk film - med en særlig hyllest til Fellini?
Det blir skivebom. For riktignok vant mesteren Oscar for sin - etter sigende sterkt selvbiografiske «8 1/2». Men her er det ikke det som ligner levd liv, alt for mye sex, alt for mange interesser, sterke konflikter med en dominerende mamma og et katolsk skyldkompleks.
I stede får man bevist hvor svett en kjederøykende Daniel Day-Lewis kan bli. Og fremdelse fremstå som Verdens Mest Attraktive Mann.
Huff & huff, dette er poengløst!
JON SELÅS