De to er det separerte, hel-urbane New York-paret, som ser et mord.
Hun er en vellykket eindomsmekler, han er en kostbar advokat. årsaken til deres ekteskapelige kriser, er at han har vært utro. Han forsøker frenetisk å få sin ektefelle i tale. Omsider får han til en hyggelig middag. Og det er etter denne, de ser den grufulle handlingen - og blir tydelig gjenkjent av morderen.
Morderen er av det absolutt hensynsløse, profesjonelle slaget. Derfor blir de to «beskyttede vitner» av FBI - og blir derfor - i påventa av at forbryteren skal arresteres - fraktet til - for dem - verdens utkant på det villeste, mest usiviliserte bondelandet i Wyoming.
Det blir ikke enkelt - for noen av dem. Her blir det ku-raut, bjønne-brøl og jordnær fornuft. Ingenting minner om livet i deres kjære hjemby, New York.
Som bent: Det er selvfølgelig vellaget. Og det aller beste er et et hipt, aktuelt og meget stilsikkert musikkspor.
Alt er imidlertid bygget opp omkring de to hovedpersonene - og bilde skapt av og om dem gjennom noen år nå. Sarah Jessica Parker får ikke lov til å være noe annet enn hennes evige småklagende, smådrømmende, designerbevisste, barnelengtende og kjærlighetshungrende figur fra TV-serien «Sex og singleliv».
Og Hugh Grant er tilbake til selv ur-figuren som seg selv: Sjarmerende, upålitelig, egentlig snill, men uhelbredelig fomlete rotekopp av en engelskmann. Dog: Egentlig og evig uimotståelig.
Grant har fått nesten alle de kjappe, velplasserte småreplikkene, som er denne filmens hovedinnhold. Grant er en mester i tilbakelent timing. Parker mestrer ikke kunsten tilsværende, og blir derfor en nokså irriterende figur nå og da.
Men alt ender - selvfølgelig - overstadig godt. Noe annet ville, selvfølgelig, vært totalt utenkelig.
Dette er helt grei kveldshygge. Men ingenting ekstra.
JON SELÅS