Mye musikk for pengene.
Man skal være vel versert i musikk for å penetrere norske Grand Islands tredje fullengder. Det ene barokke tema- og temperaturskiftet avløser det andre. Sangene nekter å stå stille og smile pent. Indie- og «new wave»-strukturer etterfølges av prog'ete fløyte. Selv det countryklimprende mandolin- og banjospillet føles smått nevrotisk.
Det er innfallsmusikk fra en gjeng ekstreme eklektikere, og den kan oppleves som utmattende. Ideene føles ikke alltid naturlig motiverte, enkelte av vendingene virker i overkant skrevne. Grand Island blir til tider på tuppa i sin iver. Men du spiller deg ikke fort ferdig med platen, så mye er sikkert.
BESTE LÅT: «Sundance & Cassidy»
MORTEN STÅLE NILSEN