Florlett og forglemmelig.
Momentet fra «69 Love Songs» (1999) er for lengst skuslet bort. Stephin Merritt følges nå bare av de trofaste og tålmodige. «Realism» er en helt annen plate enn den fengende, fuzzmarinerte forgjengeren «Distortion» (2008). Her i gården er ingenting så forventet som det «uventede».
Han kan fremdeles skrive en vittig tekst, og er en kløpper til å benytte seg av ord man ikke vanligvis hører i popsanger. Men det er noe litt ubrukelig ved teselskap- og kabaret-folkpopsangene på «Realism». For hva er det her som skal dra deg tilbake til platen etter at du har humret deg ferdig av tekstene?
BESTE LÅT: «You Must Be Out Of Your Mind»
MORTEN STÅLE NILSEN