Spillanmeldelse: «Machinarium»

For selv de beste spilløyeblikkene kan komme i små pakker. Som for eksempel når syv tsjekkiske spillutviklere bruker alle lommepengene sine på å realisere sine ideer og visjoner.

«Machinarium» er et typisk pek og klikk-spill. I rollen som den lille roboten som har forvillet seg ut av byen, må du hjernetrimme deg gjennom en rekke utfordringer for å finne veien tilbake igjen - og rydde opp i mekaniske bøllestreker.

Og det er noen solide gåter som venter deg her. Skulle det imidlertid bli for vanskelig, er hjelpen aldri langt unna, i et briljant hintsystem.

Visuelt er dette kanskje det aller lekreste jeg har sett. Noensinne. Ikke teknologisk. Estetisk. «Machinarium» er et steampunk-kunstverk. Hver eneste scene er kjærlig håndtegnet, og er full av detaljer. Det er en opplevelse bare det å gå på oppdagelsesferd i de ulike miljøene - akkompagnert av et lydspor i verdensklasse.

«Machinarium» er helt på høyde med det beste i pek og klikk-sjangeren, som «Grim Fandango» og «Monkey Island»-serien. Det eneste som holder meg fra å rulle sekseren er at det hadde hatt godt av litt strammere regi i spillets hoveddel. Her blir det en anelse uoversiktlig, uten at det klarer å ødelegge veldig for dette audiovisuelle mesterverket av et spill.

«Machinarium» er et kraftig vindpust på glørne av min spill-lidenskap, og det understreker at spillmediet er en kunstnerisk arena. Det gjør meg lykkelig.

PS 1: Utvikleren bak «Machinarium» har også laget «Samorost» og «Samorost 2». Det dreier seg om to småspill som du trykker deg gjennom i nettleseren, og til sammen burde det ikke ta deg mer enn en time å gjøre ferdig begge to. Men det er to sjarmerende og absurde munnfuller, hvis «Machinarium» skulle gi mersmak.

PS 2: Spillet er testet til Mac, og kan kjøpes på machinarium.net