HANDLER OM: 6. desember 1989 tok den unge mannen våpen med seg til den tekniske høyskolen i Montreal. Han drepte fjorten kvinnelige studenter, og seg selv. Den unge mannen mente at feminister hadde ødelagt livet hans...
DOM: Det første som slår meg er hvor kjente disse bildene virker. «Polytechnique» har sin distinkte stil i pent svart/hvitt-foto, med dvelende tagninger og effektive fortellergrep.
En sosialt isolert mann som vil gjøre slutt på det hele, skrikende studenter som flykter og gjemmer seg, det fullstendige kaos.
Bildene er ikke så kjente, bare fordi vi har sett dem i andre filmer. Vi kjenner dem fra virkelige massakrer, gjennom mediene har vi sett dette et utall ganger, og kjenner det klassiske, tragiske handlingsforløpet.
«Polytechnique» er imidlertid både nøktern og tilbakeholden, både stilistisk og når det gjelder dvelingen ved drapsmannens liv og motiver.
«Polytechnique» er på bare en time og et kvarter, en lengde som passer den godt. Den er intens og ubehagelig samtidig som den legger fram historien sin elegant, med et stødig estetisk blikk.
Man kan innvende at den iblant er for vakker og påståelig «kunstnerisk», noe fjern fra det grusomme som utspiller seg. I store trekk er det likevel en film som griper.
SILJE BEKENG