«Tomme tønner»
HANDLER OM: Ali er ute av fengsel. Ute venter hans tre ubrukelige gjengmedlemmer og hans illsint ex-kjæreste. Alt ser elendig ut, inntil mulighetene til de virkelig store pengene dukker opp. Da blir det mye, mye verre....
DOM: Det åpner med et sitat fra «Mafiabrødre» og fortsetter med den klassiske Olsenbande-åpningen. Ali-Egon har endog «en plan»!
Deretter går det slag i slag med sjangerreferanser, innveving av gangsterveldet fra «Kill Buljo»-universet, opphoping av temmelig godt uttenkte sideblikk til det meste som har vært sagt og gjort innenfor de mer skyggelagte sider av det flerkulturelle ungdoms-Oslo, narko-politikk, elendige biler, sexy damer og annet smågodt - i et av og til mildt sagt forvirrende plott.
Så det er i og for seg ikke ingrediensene det er noe galt med i «Tomme tønner»; det er helheten som svikter.
Filmen er ikke bastant nok i satsen, ikke grusom nok i gjennomføringen og slett ikke stødig nok i nedslaget. Det burde ringe en kraftig bjelle for noen hver når akkurat denne filmen fikk 11 års aldersgrense. Det blir for snilt - og for lange, tomme og litt kjedelige overgangsperioder.
Ikke for dét: Inntjeningspotensialet for filmen ligger nok lavt i alderssegmentet. Vi som er bare litt eldre får slett ikke nok for pengene. Spillet er ujevnt, selv om en mann som Kristoffer Joner alltid leverer. Jenny Skavlan hundre prosent trutmunnet. Og Anders Danielsen Lie er minneverdig som ufattelig dum gjengmedlem - selv om legen Lie får sin kjapt tilmålte medisinske injoke. Altaværingene Stig Frode Henriksen og Tommy Wirkola er dog høydepunktene her.
I det hele tatt finnes det adskillig innlagte gags og bilder - inkludert en parade av lettomsettelige kjendiser fra nåtid og fortid - som stort sett bærer mer preg av filmskaperns sans for gøy & moro enn vilje til å lage et sammenhengende og faktisk bitende stykke filmrølp.
Sorry, men jeg ser ikke engang kultpotensiale her.
JON SELÅS