Velproduserte naiviteter.
Frøydis Skinnarland går inn på en oppsiktsvekkende andreplass på VG-lista i dag. Det gjør hun med en svært formelbasert plate i grenselandet mellom honkytonk-country og danseband. Produksjon og musisering er det ingenting å si på, faktisk er det en lettelse at også dette miljøet har forstått at dyktige musikere kan heve et produkt radikalt. Dessverre hjelper ikke dette her. Instrumenteringen blir kun et jevnt strømmende lydteppe bak Frøyas noe spisse og monotone stemme slik at låtene - spesielt uptempo-numrene - glir sammen i en grå masse som blir ytterligere enerverende av et trailerlass med tekstklisjèer, banale og lettfattelige selv for denne genren. Frøyas lengsel etter amerikansk countrykultur er på langt nær troverdig, men hun har et såpass godt grep rundt ballader at det kan være fristende å foreslå et mer rendyrket voksenpop-album neste gang.
ANBEFALTE KJØP: «Vil du vite» og «Finnes det en annen».
STEIN ØSTBØ