Spissere klør enn på en stund.
Åttitallets trygge, trønderske mykheavy-travere feirer 25 år i 2010, uten at de har gjort særlig furore siden nettopp sent åttitall. Uttrykksmessig har de hele tiden vært fanget i denne tidsepoken der lignende kolleger som Bryan Adams og Bon Jovi var konger, hvilket ikke gjør så mye all den tid man fanger opp en stadig tilbakevendende friskhet. Det klarer Stage Dolls i større grad denne gangen. Allerede i åpningssporet «Always» røper gitarist Torstein Flakne - ubevisst eller ikke - klar inspirasjon fra Neal Schons Journey, og det er nettopp gitaristen Flakne vi ønsker å høre mer enn vokalisten Flakne denne gangen. Når Flakne spisser riffene sømløst til bandets melodiøse kvaliteter fungerer alt så meget bedre enn de atskillig mer seige og myke midtempo-balladene som dessverre også finnes her. At Lisa Fisher - Mick Jaggers velkjente scene-fristerinne - er hanket inn på kor hever også helheten til et mer enn godkjent «comeback» for en av landets største internasjonale suksesser fra åttitallet.
ANBEFALTE KJØP: «Always», «Rollin'», «Taillights» og «Saturday Night»
STEIN ØSTBØ