Petter Næss nye barnefilm imponerer med særdeles rikt og sammensatt virkelighetsbilde.
MED: Ali Abdulsalam, Ronas Gemici, Peter Stormare, Baran Hiwa Kader, Kajsa Bergqvist.
HANDLER OM: Azad og Tirgris er to kurdiske brødre, sønner av en forfulgt forfatter i hjemlandet. I fortvilelse sender foreldrene fra seg de to guttene til en onkel i Tyskland - før de selv vil forsøke å komme etter. Men menneskesmuglerne narrer brødrene, de «strander» i Sverige.
Fortvilende, selvfølgelig. Men ikke helt galt: Unge Azad er nemlig en lidenskapelig høydehopper, og hans store forbilde er svenske Kajsa Bergqvist.
Tittelen «Hoppet» er derfor en meget beregnet, svenskspråklig dobbelthet: «Hopp» og «håp»!
DOM: Petter Næss er en gudbenådet menneskeskildrer! Denne gang får han hjelp av to særdeles uttrykksfulle fremmedkulturelle, svenske barn/ungdommer. Og de lever i en verden, som verden ofte er: Ingen er bare snille, barns verden er slett ikke bare svart/hvitt, ingen er bare gode, voksne kan være vel så latterlige som barn, humor finnes i de merkeligste, små sammenhenger.
Tragedien likeså. Dette finmeislede sosiale spillet dyrker Næss frem med stort overskudd.
Dertil tar Næss i bruk en slags hverdagsmagi gjennom svenskenes storstjerne Peter Stormare som «Pølsemannen». En ikke helt realistisk - men ytterst velfungerende - visemann og håp-bringer. Bra!
Nils Petter Moldværs originalmusikk fungerer også utmerket. Det som ikke er så bra, er noe uvøren og tankeløs klipping. Man havner for raskt på en svensk flyplass, stemningsskift kommer uannonsert og ikke helt logisk. Deler av handlingsforløpet hopper mer enn det glir. Litt sånt.
«Hoppet» har ikke norsk premiere før til høsten.
JON SELÅS