D.A. Pennebakers rå film om Bob Dylans siste akustiske turné, i England i 1965, er den kanskje mest bemerkelsesverdige dokumentarfilmen som er blitt laget om en rockartist.
Skjønt «dokumentar»: Dylan virker titt og ofte å spille, igangsatt av situasjonist og spøkefugl Bob Neuwirth, en «hanger-on» som i tospann med Pennebaker bidrar med det interessante kommentarsporet her.
Filmen legger ikke skjul på at Dylan, som så mange unge og usedvanlig talentfulle menn, hadde en relativt «slem» side, og en uovertruffen evne til å på umerkelig vis håne andre mennesker (hei til Donovan). Scenene der han (og/eller manager Albert Grossmann) langer ut mot hotellpersonale, sine egne gjester og journalister, unge som gamle, er fascinerende ubehagelige. Musikken han spiller, er av en type som simpelthen ingen hadde hørt maken til opp til da.
Mye av Dylans myte hviler på hans utilgjengelighet, og han skulle aldri i like stor grad omgi seg med en «entourage» igjen. «Dont Look Back», først vist i 1967, gir oss noe som umiddelbart kan virke som den «virkelige» mannen, men det er vanskelig å vite. Filmen, som nå gjør sin debut på region 2-DVD, er utvidet med én time ekstramateriale, og kommer pakket i en lekker boks i begrenset opplag, komplett med en nytrykking av boken med transkripsjoner fra 1968.
MORTEN STÅLE NILSEN