STJERNER: George Clooney, Cate Blanchett, Tobey Maguire, Beau Bridges, Tony Curran, Ravil Isyanov.
HANDLER OM: Berlin, juli 1945. Stalin, Truman og Churchill møtes i Potsdam for å dele etterkrigens Europa mellom seg. På plass: Krigskorrespondent Jake Geismer, erfaren pressemann. Som ikke bare finner stormaktsforhandlinger. Men også at hans sjåfør har et forhold til hans tidligere elskerinne/medarbeider; at alle har noe å sone og noe å tjene i Berlin denne sommeren; at bedrag skjuler bedrag; at all moral og all menneskelighet har forsvunnet; at ett mord knapt nok kan telle sammenlignet med utslettelsen av millioner. Eller?
DOM: Filmen er en på mange måter stort gjennomført hyllest til dramatiske, store Hollywood-produksjoner som de en gang var, i svart/hvitt, på -40-tallet. (Les: «Casablanca», «Den tredje mann», «Notorious»). For så vidt interessant nok. Og filmen har utvilsomt sine betydelige stunder.
Men alt i alt blir det langt fra virksomt nok: Dramaets innhold lever aldri opp til hva det lover i vaselinmyke motlysbilder av en litt for utstudert «uutgrunnelig» Cate Blanchett, en uniformskjekk Clooney vandrende i ruingatene, en altfor tidlig myrdet Tobey Maguire - filmens eneste virkelig interessante karakter.
Man kunne kanskje ventet at filmens tema og undertoner ville belyse aktuelle politiske og moralske problemstillinger, for eksempel med USA i krig i Irak akkurat nå. Men: Nei. Det blir for fjernt, for uengasjerende og for påklistret til dét, også. Dessverre.
JON SELÅS
