Et konseptalbum fra Trent Reznors hovedprosjekt Nine Inch Nails (NIN) er som kjent ikke ensbetydende med fremtidsvisjonen av en vakker verden hvor små barn leker bekymringsfritt i blomsterengen. Tekstmessig har Reznor kanskje aldri vært mørkere i sine apokalyptiske spådommer om en ny verdensorden, i dette tilfellet trolig også en overgang fra en eksisterende verden som er ødelagt og knust av hans eget hjemland, USA (sjekk ut «Capital G»). Musikalsk er «Year Zero» like deler sonisk mareritt og det mest suggererende som har kommet fra NIN.
På den ene siden låter de elektroniske beats'ene skarpere, styggere og slemmere enn noensinne, men samtidig er faktisk lydbildet åpnere, mindre klaustrofobisk og tidvis nesten luftig.
At Trent Reznor har en sjelden pop-sensibilitet - som både Marilyn Manson og Tool har sugd begjærlig fra - er også sjeldent tydelig, noe som gjør «Year Zero» til et vellykket og svært variert metal-prosjekt, tross de voldsomme ambisjonene.
Noe redigering kunne ha vært på sin plass, men dette er tross alt en konseptplate både i ord og toner, og når Reznor setter låtene sine i skrustikka og strammer til på tempoet, forstår du hvem som fremdeles er kongen av kjølig og mørk industriell metal.
Anbefalte kjøp: «Survivalism», «The Good Soldier», «Capital G», «My Violent Heart» og «Meet The Master».
STEIN ØSTBØ