En merkelig portal har dukket opp på det (tidvis) fredlige kontinentet Cyrodiil. Som den fryktløse eventyreren du er, har du ingen kvaler med å kaste deg hodestups gjennom den.
Nå er det jo slik at portaler av denne typen ofte fører til steder som kanskje ikke møter alle kravene til plan- og byggingsetaten, og det er tilfelle her også.
Etter en kjapp Matrix-inspirert «gå tilbake og glem alt, eller fortsett inn i det ukjente»-tale, forandres nemlig rommet du sitter i til en sverm sommerfugler.
Nå er kanskje dette i seg selv en noe uvanlig hendelse, men da svermen etterhvert forsvinner, begynner du å fatte at ordet «uvanlig» passer temmelig godt når det gjelder «Shivering Isles».
Menneskene her er ikke helt vel bevart. Eller som en psykolog ville kalt dem: «klin gærne». Noen leter etter syngende gafler, andre har kraftige fobier mot vegger.
Og psykosene begrenser seg ikke bare til menneskene. Selv landskapet er bipolart.
På den ene siden har du det overdrevent oppstemte «Mania», hvor fargene spraker, fuglene kvitrer og monstrene angriper med et smil om munnen.
På den andre siden er «Dementia». Her begrenses fargepaletten stort sett til gråtoner, det regner konstant og alle går rundt og depper.
Det hele danner bakteppet til en omfattende serie med oppdrag, som til slutt gir deg muligheten til å bli erklært gud. Galskapsgud altså.
Med et såpass spennende konsept, skulle man nesten tro at spillhistorien kunne bli en aldri så liten klassiker. Men den gang ei, det er ikke veldig mye variasjon i hovedoppdragene, så man går fort litt lei.
Misforstå meg rett, det er på ingen måte noen dårlig historie, men den lever ikke opp til potensialet sitt.
Repertoaret av våpen, magi, planter og slikt har også fått en oppgradering, som seg hør og bør med en utvidelsespakke.
Det store spørsmålet blir allikevel: Trenger vi egentlig mer landmasse i «Oblivion»? Er det virkelig der spillet har sitt største forbedringspotensiale? Ja, det nye kontinentet er utvilsomt særegent og vakkert, men er det nok til å forsvare en investering?
Har du ikke fullført originalen, er det egentlig liten vits å gå til anskaffelse av «Shivering Isles». Da har fortsatt Cyrodiil mer enn nok spenning å by på.
Er du derimot blant dem som har tilbrakt et stort antall timer i gamlelandene og ønsker noe nytt og spennende, vil «Shivering Isles» høyst sannsynlig by på en god, dog noe psykotisk, opplevelse.
PS: «Shivering Isles» er også tilgjengelig til Xbox 360 via Live Marketplace.