STJERNER: Cillian Murphy, Michelle Yeoh, Chris Evans, Rose Byrne, Hiroyuki Sanada.
HANDLER OM: I året 2057 er romskipet Ikaros II på vei mot solen. Det er ikke global oppvarming som er klodens hovedproblem - snarere motsatt: Solen er i ferd med å miste sin kraft. Ikaros II bærer med en sprengladning «på størrelse med Manhattan» for om mulig å «tenne» solen igjen.
DOM: Sitrende spennende, visuell storslagen og øredøvende lydlagt sci-fi-forsøk i det riktig gigantiske format. Det er såpass vellykket, at man undres om prosjektet kan nå sitt voldsomme mål - solen - uten plett og lyte. Det skjer dessverre ikke. Men jøss! så mye bra det er underveis!
Regissør Danny Boyle har gjennom karrieren vist mye talent både for livets makabre sider (debuten Shallow Grave» (1994) og for så vidt «Trainspotting» (1996) - og «24 Days Later» og for så vidt «The Beach» (2000). Han slår det sammen her. Og frembringer dessuten sin aldri tilslørte hyllest til Ridley Scott og hans kultklassiker «Alien» (1979). Beklager alle disse referansene. Men det blir litt nødvendig når en så svær og spektakulær genre som endetids-science-fiction gjenopplives. Så godt og så gjennomført. Det som dessverre forstyrrer noe, er tendenser til overlessing. Filmen er så spennende og gjennomført i sitt hovedtema, at ytterligere effekter ut over universets enorme rom, romskipets klaustrofobiske helvete og selvmordsoppdragets påvirkning på dets mannskap, er totalt unødvendig. Men regissøren kan ikke holde seg. Mot slutten blir «Alien»- referansen for tydelig. Og litt dum. Dessuten dras den uavvendelige slutten ut i retning parodi. Men, likevel og svært langt på vei: Stjernesmell!
JON SELÅS
