11 år etter solodebuten «Tunge Kyss» kommer Espen Hana med oppfølgeren.
Siddisen har selv ansvaret for all tekst og musikk på platen og han synger på dialekt. Her er popmusikk i forskjellige musikalske innpakninger fra den sarte «Piaf»i duett med Britt-Synnøve Johansen til den mer rockete «God idé Bernard» og den bluesaktige «Fin aargang». Tekstmessig serverer Espen Hana betraktninger og observasjoner om mennesker og livet vårt; om å være deltidspappa, om søken etter kjærlighet og samlivsbrudd.
«Eg reise aleina» finner nok først og fremst sitt publikum i Rogaland og hos utflyttede siddiser.Espen Hana er variert og stort sett bra på dette albumet, men jeg savner den ene, store sangen som griper lytteren og kan inspirere til å høre platen gjentatte ganger.
ANBEFALTE KJØP: «Piaf», «Natt på mørke fodballbane» og «God idé Bernard».
KURT BAKKEMOEN