Påsken er tiden for krim og drapsmysterier i bokform eller på melkekartongen. «Phoenix Wright Ace Attorney: Justice for All» presenterer mordgåtene i interaktiv spillform og gir deg i oppgave å oppklare mystiske hendelser og finne de egentlige gjerningsmennene.
Her spiller du nemlig - i likhet med fjorårets forgjenger - advokaten Phoenix Wright som stadig ender opp med å forsvare uskyldige drapstiltalte. Har du spilt forgjengeren vil du nok både glede og ergre deg over gjensynet med sjarmerende karakterer og irriterende skravlebøtter.
Begge spillene om rettens forsvarer Phoenix Wright som hittil har kommet ut på DS i Norge, har vært episode-inndelt. Hver av de fire episodene i «Phoenix Wright Ace Attorney: Justice for All» byr på ett mordmysterie som må løses med kløkt, logikk og analytiske evner.
Gjennom å hale ut informasjon fra mer eller mindre snakkesalige vitner, undersøke åstedene, samle materielle bevis og samtaler med din klient, danner du deg gradvis et vagt bilde av hendelsene da drapet fant sted.
Du vil nok likevel ofte bli overrasket over hvor intrikate og kronglete historiene er. Det er ikke nok å samle løse tråder. Her spinner man trådene selv, og argumenterer i retten for sine teorier.
Møtet mellom aktor, vitne, dommer og forsvarsadvokat er alt annet enn hverdagslig, konvensjonell og grå. Når dommeren slår med hammeren er du ofte veldig langt fra hendelsesforløpet som så virket innlysende i begynnelsen.
I tillegg til en skarp tunge og et kløktig hode blir du etter hvert utstyrt med evnen til å gjennomskue et vitne som lyver. Ved å presentere de rette bevisene blir du i stand til å knekke opp løgneren og tvinge ham til å dele sine hemmeligheter med deg litt på samme måte som i rettssalen.
Dette er naturligvis en meget nyttig egenskap for en forsvarsadvokat, men jeg savner spesialegenskapene fra forgjengeren der man med fæncy etterforskningsutstyr kunne lete etter fingeravtrykk og selv finne vitenskapelig bevis for påstander i retten.
Dessverre har gåtene i «Phoenix Wright Ace Attorney: Justice for All» problemer med å treffe det smale sjiktet mellom latterlig lett og umulig vanskelig enn forgjengeren.
Irritasjonen vokser dessuten fort når man vet at man har knekt gåten, men spillet ikke er enig i ditt valg av bevismateriale for å argumentere for det.
Noen ganger kan det dessuten bli litt mye valfarting frem og tilbake mellom åsted, politiets varetekt og vitner. Historien er fullstendig lineær, og det er raskt gjort å fryse fast fordi man ikke finner ut hva spillet forventer at man skal gjøre.
Spillet skal likevel berømmes for sin evne til å forbløffe. Akkurat når man tror at man har løst mysteriet, dukker det opp et vitneutsagn eller et bevis som snur situasjonen på hodet.
Historiene er ankret i en slags virkelighet ikke så langt fra vår egen, men hendelsene som forklarer mysteriene er til tider så fantasifulle at man begynner å lure på hvilket liv som holder til i manusforfatternes hoder.
At man har muligheten til å skrike «Hold it!» inn i mikrofonen for å uttrykke misnøye med vitnenes uttalelser i retten, krydrer spillet selv om man risikerer å få noen skrå blikk i offentlighet.
«Phoenix Wright Ace Attorney: Justice for All» er et flott, annerledes spill som lar deg bryne de små grå og man skal lete lenge for å finne et mer passende spill til påske.
Likevel ville jeg nok tenkt meg om to ganger før jeg tok det med til tømmerhytta på fjellet, ettersom det er stor fare for å bli sittende fast i et mysterium som er uløselig uten tilgang til spillguide.