GENRE: ALT./ROCK
Bra, men aldri bedre enn onkel.
Uncle Tupelo ble stilskapere tidlig på nittitallet med sin blanding av country-røtter og energien fra alternativ rock, men bandets to hovedmenn, Jay Farrar og Jeff Tweedy, har i sannhetens navn hatt store problemer med å matche gamlebandet sitt med henholdsvis Son Volt og Wilco.
Her tar Farrar steget på mange måter tilbake til den første og beste Son Volt-skiva, «Trace» fra 1995, selv om de manglende country-innflytelsene på første halvdel ligger mye nærmere R.E.M. og Counting Crows enn noen gang tidligere.
Mot slutten aner vi imidlertid hvor Jay Farrar kommer fra musikalsk, og det er først her vi gjenkjenner den sterkeste Farrar-signaturen - den som både fans av Uncle Tupelo og tidlig Son Volt vil elske.
ANBEFALTE KJØP: «The Picture», «Automatic Society», «Metamphetamine» og «Highways And Cigarettes».
STEIN ØSTBØ