GENRE: HIP HOP
Den milde halvdelen av Equicez solodebuterer.
Klokken er en nådeløs fiende i hip hop; hadde denne platen kommet ut et års tid etter Equicez' tungt hypede debutalbum, mens El Axel fortsatt het F'em One, ville den truffet tidsånden klokkerent. Men siden den tid har norsk hip hop fått dødsattesten sin signert så mange ganger at en utgivelse i genren nærmest er en protest i seg selv.
El Axels første soloplate er imidlertid ikke noe illsint comeback. Det er en overraskende bakpå, slentrende affære, som viser at fire år setter sine spor hos en rapper som først ble kjent som illsint outsider. Han er ikke så fascinerende rett-i-trynet lengre, men særpreget kan ingen ta fra ham, og stemmen hans er fantastisk.
Musikalsk er dette et lappeteppe med flere gode enkeltspor, men helheten lider antagelig under platens eviglange unnfangelse. El Axels latinamerikanske tilbøyeligheter kunne også med fordel fått enda større armslag, og platen blir litt tungpustet midtveis. Men det åpner godt, og slutter enda bedre, med spor som viser at Pass Its husprodusenter fortsatt holder internasjonalt nivå og vel så det.
ANBEFALTE KJØP: «Dirty Money», «In My Dreams», «Junta Los Manos», «It Is Wha It Is»
THOMAS TALSETH