Det begynner nemlig så pent og ryddig i «SSX Blur». Som i de andre spillene i serien skal man kjøre snowboard nedover fjellsider, mens man kjører om kapp, gjør triks, og samler inn hemmeligheter. Enkelt og greit.
Snutter:Kontrollsystemet
Snutter:Fjelltoppene
Snutter:Karakterene
Og alt er flott i starten. Man beveger seg ved å styre med nunchuck-kontrolleren. Skal man svinge bråere, vipper man den litt til sidene. Intuitivt og responsivt, det er dette vi har drømt om med Nintendo Wii.
Men så går man videre i kontrollopplæringen. Man roterer i lufta ved å vri Wiimoten i forskjellige retninger. Ok, litt rart, men går det og. Så tar man grep ved å holde inne Z, og vri nunchucken i en av fire retninger, helst mens man roterer. Eh, vent litt, nå ble det litt mye. Og mens du gjør dette, ikke glem å kaste snøball underveis, ved å holde inne B og vippe Wiimoten fort opp og ned.
Og til slutt, når armer og fingre går i alle retninger, skal du gjøre såkalte Übertriks: spektakulære halsbrekkende stunt som utføres ved å peke Wiimoten mot skjermen og tegne forskjellige mønstre som kommer opp.
Ok, det holder nå.
SSX Blur har nemlig et kontrollsystem i bunnen som er godt som gull. Man har god kontroll nedover fjellsidene, styringen er en fryd. Men når man begynner å gjøre triks og prøver å få poeng, blir det fort så kaotisk og uoversiktlig, at mye av spillegleden forsvinner.
Det enkle er ofte det beste, og hadde utviklerne vært mindre opptatt av å få deg til å peive armene i alle mulige retninger mens du holder inne to-tre forskjellige knapper, hadde «SSX Blur» vært et utrolig bra spill. Slik det er nå er det morsomt, men altfor komplisert for sitt eget beste.