STJERNER: Jim Carrey, Virginia Madsen, Danny Huston.
HANDLER OM: Walter Sparrow (Carrey) blir overmannet av mørke krefter. Det tilsynelatende uskyldige tallet «23» åpenbarer seg for ham som nøkkelen ikke bare til hans personlige historie, men til alle universets mysterier. Eller noe sånt.
DOM: Som Virginia Madsens rollefigur Agatha på et tidspunkt så presist fastslår: «Nå tyner du det!». Dette manuset skal liksom være en reise til paranoiaens svette hjerte. Men Schumacher, ved siden av Ron Howard kanskje Hollywoods mest konsistent middelmådige regissør, får bare sjarmløst mas ut av dette hjernedøde oppkoket av konspirasjonsteorier, «psykologisk thriller» og generell «mumbo jumbo».
Målet har sikkert vært å «ta en David Fincher» («Fight Club», «Seven»), men Schumi er som vanlig en forferdelig klossmajor: Den «noir»-inspirerte «filmen-i-filmen» fremstår som en sann døllings idé om «sex og død» («tøft, ikke sant, skikkelig «dark»!») og blir seende ut som en pretensiøs reklamefilm for mørk sjokolade.
En av nyere filmhistories mest langdryge oppklaringssekvenser setter tilskuerens siste rest av tålmodighet på prøve, inntil man, likt filmens Walter, simpelthen blir nødt til å utbryte: «23! Det helvetes tallet!».
MORTEN STÅLE NILSEN
