«Ridge Racer» og PlayStation går hånd i hånd, aldri en ny konsoll fra Sony uten et nytt «Ridge Racer»-spill. Og heller ikke på PS3 slipper vi unna Namcos sukesserie.
Og det gjør ikke så mye egentlig, for i starten er faktisk «Ridge Racer 7» et herlig nostalgisk gjensyn med et racingspill som gjør veldig mye riktig. Nei, dette handler ikke om å simulere bilkjøring, det minner faktisk ikke om å kjøre bil i det hele tatt.
Det handler om å suse gjennom vakre landskap i vanvittige hastigheter mens man brekksladder i hundrevis av kilometer i timen gjennom hårnålssvinger med dårlig japansk Tekno-musikk dunkende i fem høyttalere.
Og når du treffer svingene riktig, og suser forbi motstanderne, da havner man i sonen, man føler lykke og glede, blir ett med spillet. Det er dette dataspill handler om, fusjonen mellom mennesket og konsollen, når den virkelige verden forsvinner og det eneste som betyr noe er det som skjer på skjermen foran deg.
Så da er det til å gråte av at Namco har satt vanskelighetsgraden på spillet så lavt at de datastyrte motstanderne etterhvert bare blir som statister og regne, og alle løpene blir ensomme og søvndyssende naturopplevelser.
Mye kan reddes på onlinebiten (som ikke var mulig å teste på denne versjonen), men allikevel føles dette som en bortkastet mulighet. Med en utfordring i enspillerdelen, kunne Namco ha servert en herlig spillopplevelse på PS3. Men det klarte de altså å rote til.