Hastverk er lastverk

Siden 3D-grafikken kom, har kampen om slåssespilltronen alltid stått mellom «Tekken» og «Virtua Fighter». De to seriene har sine grunnlag i to forskjellige spillsystemer, og mens «Tekken» har vunnet hjertene til folk flest, er «Virtua Fighter» førstevalget til proffene.

Og de er helt sikkert fornøyd med «Virtua Fighter 5».

Som vanlig foregår det en eller annen turnering der kjente figurer fra tidligere spill, sammen med to nye, skal banke gørra ut av hverandre. Områdene er vakre, figurene er herlig animert, og alt føles egentlig som «Virtua Fighter», men det er fortsatt ikke nok for meg.

Det som alltid har svekket serien i mine øyne er at slag og spark aldri har hatt den samme kraften som i «Tekken»-serien, og lydeffektene er like pinglete som alltid. Jeg vet at proffene kan spille med bind for øya og kjenne igjen hvilke slag og spark som blir utført på lydeffektene, men det hjelper ikke. Slåssegleden blir mindre på grunn av bomullslydene og hanskene.

I tillegg lider spillet av at man ikke kan spille online. Enspillerdelen er nemlig ikke noe særlig å skryte av, og teknikker som er innført i arkadeversjonen av spillet er ikke med blant de datastyrte motstanderne i f.eks. Quest-delen av spillet, noe som tyder på hastverksarbeide fra Segas side.

Men alt i alt er «Virtua Fighter 5» som bestilt for fansen. Det er fortsatt det dypeste, mest komplekse og mest givende slåssespillet for de som orker å trene i timesvis og pugge bevegelser og mikrosekunder. Det er bare litt småkjedelig for alle oss andre som vil ha et hardtslående og lettilgjengelig slåssespill.

JON CATO LORENTZEN

PS: Kommer også til Xbox 360.