GENRE: POP
Kjølig, laidback referansereise på grensen av det spiselige.
«Sorry» er så stappfull av referanser, så vel litterære som popkulturelle, at de i utgangspunktet truer med å kvele hele platen. På ordsiden leker Ando Woltmann seg med parafraser fra Faulkner, Kipling, Shelley og Shakespeare, mens lydsiden kan gi inntrykk av at lytteren står i et trangt rom der ekkoene fra gamle helter gjaller tilbake fra alle kanter; a-ha, The Cure, Blondie, Pet Shop Boys og Human League (åpningen «As I Lay Dying» smaker veldig av «Don't You Want Me»!). Samtidig har King Midas aldri skrevet bedre melodier enn her; lettfattelige, men hektende og nærmest barnlig energiske i sin umiddelbarhet når tempoet skrus opp. Med et svært og spissfindig arrangert lydbilde som understreker den døsige, nesten livstrette kjøligheten som etter hvert har blitt King Midas' varemerke er det derfor ikke til å komme unna at Oslogutta har kommet opp med sin beste og jevneste plate til nå.
ANBEFALTE KJØP: «97 Tears», «Honky Tonk Symphony», «West End Boys», «Walk Away Ringo» og «Saturday Night».
STEIN ØSTBØ