STJERNER: Jamie Foxx, Beyonce' Knowles, Eddie Murphy, Jennifer Hudson, Danny Glover, Anika Noni Rose, Keith Robinson.
HANDLING: Basert på Broadway-musikalen ved samme navn, handler «Dreamgirls» om hvordan en trio med afroamerikanske kvinner på 60-tallet klarte å erobre det hvite platemarkedet. Musikk, sang og dans er drivkraften i fortellingen som også viser musikkbransjens skitne knep.
DOMMEN: Energien spruter fra først bilde, og rytmen går rett inn i nervesystemet. Der blir den ganske lenge, men ikke helt til slutt. Den drøye to timer lange filmen er et spektakulært skue av farger, fashion og fengende musikk. Men i likhet med virkelighetens aktører, går også filmen etter hvert tom for ideer. Da er de sentimentale klisjeer snublende nær å lene seg til.
At Motown Records, Diana Ross og The Supremes danner bakteppe for musikalen - og dermed filmen - er hevet over enhver tvil. Metodene filmens manager (stilsikkert levert av Jamie Foxx) bruker, er kyniske, men krystallklare. Hans mål er å nå et mainstream hvitt publikum. Da må den svarte sjelen vike, den røffe soul-røsten erstattes av glattere stemme og lubne former plasseres på sidelinjen - inn med den smekre kropp og det vakre ansikt. Det handler om en tidsepoke med Vietnamkrig og raseopptøyer, men for Dreamgirls og deres sjefer handler det om å erobre den hvite verden, for enhver pris.
Trioen Beyonce', Anika Noni Rose og Jennifer Hudson går elegant inn i rollene som «dreamgirls». Oscar-vinner Hudson er herlig rå. Hun matcher det medspiller Eddie Murphy (strålende skarp humor!) kaller r&b - rough and black. Rollebesetningen oser av energi over hele linja. Det er lekkert og flott, mye herlig musikk - men bildet av den røffe epoken avsluttes med en harmonisk idyll det er vanskelig å tro på.
BORGHILD MAALAND
