I 2001 endret Rockstar North spillverdenen for alltid med sitt «Grand Theft Auto III». En gigantisk virtuell verden du kunne utforske fritt mens kuler og blod sprutet.
Mulighetene dette spillet ga oss var tilsynelatende uendelige, og jeg opplevde en frihetsfølelse ingen andre spill hadde gitt meg.
Men det er lenge siden 2001 nå. En mengde «Grand Theft Auto»-spill har slipt ned frihetsfølelsen, og kravene til spillbarhet har vokst betraktelig. Noe vellykkede kopier som «Saints Row» og «Scarface» har utnyttet til fulle.
Bilkjøring under par, knotete siktesystem, enkelte kjipe oppdrag og klønete kontroll har blitt gradvis mer synlig i «Grand Theft Auto»-spillene. Det har blitt en serie på autopilot - masser av glimrende humor, gode roller og imponerende utforskningsmuligheter til tross.
Til høsten kommer «Grand Theft Auto IV», og Rockstar North får for første gang etter «Grand Theft Auto III» mulighet til å vise de kan fornye seg og videreutvikle konseptet de skapte i 2001.
Men det kan være for sent. Xbox 360-spillet «Crackdown» forbedrer og forfiner nemlig «Grand Theft Auto»-spillene og rendyrker en spillopplevelse kjemisk renset for alt som er kjipt.
Og ironisk nok er spillet designet av Dave Jones, fyren som i sin tid skapte det originale «Grand Theft Auto»-konseptet.
Det er knapt noen historie å følge utover den enkle rammen (du er en politimann med superevner en gang i fremtiden, og skal renske byen for tre gjenger). Det er svært få obligatoriske oppgaver du skal gjennomføre, og alt i spillet kan løses i den rekkefølgen du selv ønsker - uten tidspress.
I steden fokuserer «Crackdown» på å gjøre skytingen og navigeringen rundt i byen så underholdende og tilfredsstillende som mulig, og lykkes til de grader med det.
Du har en mengde våpen å kose deg med, og alle benytter seg av et siktesystem som gir svært få grå hår. Bilkjøringen er dessuten nydelig, den klart beste i denne typen spill til nå og helt på par med gode bilspill som «Need For Speed Underground».
Og best av alt: Du får erfaringspoeng for alt du gjør i spillet, fra skyting til hopping, løping, bilkjøring og løft av gjenstander. Sakte men sikkert blir du mer treffsikker, du kan løpe raskere, hoppe høyere og løfte tyngre.
Til slutt hopper og spretter du rundt i byen som en superhelt uten skrupler - opp og over høye bygninger og fra tak til tak. Byen åpnes opp og ligger for dine føtter, og den enorme frihetsfølelsen vekkes på ny.
Du skviser hver eneste gledesdråpe ut av denne frihetsfølelsen ved å jakte på gangstere, hemmeligheter og ferdighets-«boostere» som er plassert over hele byen.
Og for en by det er! I steden for å tilnærme seg realisme, har Real Time Worlds valgt å legge seg på en tegnefilmaktig stil. Dette er svært gjennomført, og kler spillet utrolig godt. Byen og omgivelsene er blendende vakre, mye penere enn i alle andre spill av denne typen.
Jeg vil også trekke frem soundtracket til spillet - her er det ekstremt mye digg å høre på når du setter deg inn i en av spillets mange, superkule biler.
Valget mellom en god historie proppfull av spennende oppdrag og plettfri spillbarhet er muligens noe man kunne tenke seg å si «ja takk, begge deler» til. Det kan bli litt «tomt» i «Crackdown», innholdet er ikke så dypt at det gjør noe.
Men selve spillbarheten er dyp som Marianegropen. I en interaktiv underholdningsform og en genre som dette er det det viktigste.
«Crackdown» er simpelthen gøy, gøy, gøy. Fra start til slutt.
PS: Lanseres fredag 23. februar.