Dersom «Battlefield 1942» og «Company of Heroes» hadde blitt forelsket og stukket til havs sammen, kunne resultatet fort ha blitt «Battlestations Midway».
Iallefall hva spillmekanikk og spillbarhet gjelder. Kvalitetsmessig når ikke spillet helt opp til sine klassiske inspirasjonskilder, uten at det nødvendigvis bør bli forbigått i taushet av den grunn.
Her skal det kjempes for den amerikanske ørn både til havs og i luften, i førsteperson og på et mer strategisk nivå. Det er utallige feller et spill kan falle i ved et såpass ambisiøst prosjekt, men heldigvis fungerer det hele relativt smertefritt i «Battlestations Midway».
Den kunstige intelligensen som tar over når du bytter fartøy eller fly, er akkurat like bra som den bør være. Du trenger ikke bekymre deg for at datamaskinen skal styrte flyet ditt, eller kjøre båten på grunn bare fordi du hadde en litt uheldig kurs da du byttet.
Nøyaktigheten og ferdighetene til enhetene dine er likevel på langt nær tilstrekkelig under datamaskinens kommando. Dette gjør spillet til en tidvis hektisk opplevelse, da du konstant forsøker å ha kontrollen på bombeflyene når de skal droppe sin dødelige last, destroyerne når de slipper dypvannbomber og slagskipene ved artilleribeskytning.
Er man dumdristig nok til å våge seg inn på en av spillets tre «Challenge»-moduser, som forøvrig kun har ett vanskelighetsnivå, kan man lett bli overmannet av frustrasjon.
Heldigvis kan de litt mindre ramsalte av oss konsentrere oss om den atskillig lettere hovedkampanjen.
«Battlestations Midway» er et skikkelig arkadespill med fokus på intensitet og rendyrket action. Allikevel gaper den over mer enn den klarer å tygge. I en genre som er oversvømt med gode spill og rene klassikere, når den dessverre ikke helt til topps.
Men vi snakker om en til tider svært morsom spillopplevelse uansett.
PS: Spillet er også ute på Xbox 360. Det er kun PC-versjonen som er testet.