Hvem: Zahl
Hvor: VG-teltet
Når Kaizers-gitaristen går solo har han samlet kremen av sørvestlandske musikere på scenen. Han har også skrevet et knippe fabelaktige americana-låter hvor Petty, Mellencamp, Springsteen, Adams og Young blir assimilert ned til ett samlet uttrykk - han er faktisk den reneste Arsene Lupin i musikalsk gentlemanstyveri. Så mye at hans eget særpreg - hele personligheten - forsvinner i alle disse delikate tyveriene. Og Geir Zahl får ingenting gratis for sin bakgrunn.
For det første bør Geir selv ha en gitar mellom hendene når kollegaen forsvinner inn i en Crazy Horse-solo av en annen verden, slik at han slipper å sjekke skopussen med tomlene i lommene for å vente på at det blir hans tur igjen. For det andre bør han bruke stemmen som noe annet enn kun et skjørt og pent instrument. Det er ikke fritt for at Zahls egne låter ironisk nok ville ha passet perfekt for en mann som i går kun spilte i bandet hans, nemlig grusvokalisten og countryrockeren Christer Knutsen.
Du verden for noen låter Geir Zahl kan skrive. Og du verden, for en strekning han har å gå før han blir en profilert frontfigur i egen person. Før han blir bare Geir Zahl.
STEIN ØSTBØ
FOTO: ØYVIND NORDAHL-NÆSS